Rosen i byvåpenet

Det kom en forespørsel til Gjengangeren om bakgrunnen for utseendet og valget av rosens form i byvåpenet. Jeg svarte;

På begynnelsen av året 1907, etter initiativ fra ordfører, kaptein i marinen Otto Enger, ble det igangsatt ett arbeide for å skaffe byen et eget «vaapen og segl». Det var maleren Andreas Schelven Schroeter Bloch som utarbeidet utkastet som ble approbert ved kgl. Resolusjon av 19. november 1907. Bloch var en mye benyttet kunstmaler og illustratør. Han malte en rekke historiske og militære motiver ofte på en måte som styrket nasjonalfølelsen. Han malte også Aalesund sitt byvåpen. Horten byvåpen er et av fire som ble godkjent mellom 1900 og 1920 og som var utformet etter heraldiske tradisjoner.

Våpenet viser panserskip og festningssymboler som henspiller til marinen og rosen som viser til Horten som haveby. Valget av symbol for haveby var ikke tilfeldig og Horten hadde helt fra de første tildelingene av tomter i Keisemark etter 1848 vært opptatt av å fremstå som en hageby, der husene skulle bygges lik at det var plass til hager.

Valget av rosen i byvåpenet synes å være tilfeldig og er trolig et valg Bloch gjorde for å i møte komme ønsket om symbol på havebyen.

Rosen er riktig nok svært lik, om ikke identisk til huset Lancaster sitt kjennetegn (rosen til venstre), som seinere ble slått sammen med huset York sin hvite rose og ble til den mer kjente Tudor rosen (til høyre), som er et symbol som ble brukt av huset Tudor etter at Henry Tudor tok makten i England.

Bloch som tegnet byvåpenet har trolig hentet rosen fra litteraturen. Tudor-stilen var en periode mye benyttet i den engelske arkitekturen. Rosen finnes brukt i en rekke sammenhenger flere steder i britisk og skotsk historie.

Det finnes så langt jeg kjenner historien om fergestedet og gården Horten ingen forbindelse som skulle tilsi at valget av rosen i byvåpenet har noen sammenheng med noen av de britiske husene Lancaster eller Tudor. Når våpenet tegnes vektlegges det i dokumentasjonen at valget av rosen er havebyen.

Navnet Horten har flere mulige forklaringer og er knyttet til stedets beliggenhet eller topografi. Det er av Botolv Helleland forklart med at ordet hort kommer fra knudret bergtopp. Andre forklaringer er ordet hort, som bruke om den harde knudrete ytre barken på gamle trær, særlig asp og furu eller det gammelgermanske ordet hort som betyr ly eller tilfluktssted, trygg havn (samme som Hortensvær på Helgeland og Hortensvik ved Egersund). Noen sikker forklaring finnes ikke.

En forbindelse til de to nevnte husene i britisk historie finner vi ingen spor av verken i tilknytning til navnet Horten, ei heller i noen kjente kilder knyttet til gårdens eiere eller andre nærliggende gårder i den delen av middelalderen eller seinere som dette ville forekommet. Nå er riktignok noe av kildemateriellet for deler av tidsperioden mangelfull.