Fergestedet på Møringa

Høsten 2023 fant vi nye opplysninger om det gamle fergestedet på Møringa. Jeg fikk være med på en spennende reise i jakten på ny kunnskap om arnestedet for byen. Dette gav oss ikke bare ny kunnskap, men også et fysisk mer synlig sted å besøke.

Det var Forsvarsbygg som var prosjekteier i arbeidet med å renovere forurenset grunn på Møringa. Bakgrunnen for min deltagelse var i egenskap av ansatt på Marinemuseet i Horten og lokalkunnskapen jeg er i besittelse av. Under planlegging og gjennomføring av oppryddingen har jeg bistått med kunnskap om hvilke aktiviteter, bygninger og bruk av arealet på Møringa.

Det var et spennende oppdrag, ikke minst fordi det gav oss muligheter for å kunne forske litt dypere på fergestedets historie. Derfor begynte jeg allerede vinteren 2023 å se nærmere på hva som fantes av kildemateriell knyttet til fergestedet. Jeg viste allerede på dette tidspunktet at fergestedet med skriftlige kilder tilbake til 1400-tallet ikke hadde noen form for vernestatus. Da verneplanen for Karljohansvern ble laget ble fergestedet ikke tatt med, uten at noen helt kan svare på hvorfor. Trolig ble det uteglemt fordi lokalkunnskapen manglet i det prosjektet. Det synes likevel litt underlig, siden det er vel kjent at det er fergestedet som er den direkte årsaken til at det ble bestemt å bygge en marinebase her, og gjennom det fikk vi seinere byen Horten.

Siden jeg skriver på en beretning om fergestedet og lager ett foredrag om det vi gjorde, skal jeg ikke gå i dybden i den artikkelen på alt det historiske kildestoffet. For å gjøre en lang historie kort, så begynte jeg arbeidet med fergestedet å forsøke å beregne adkomstveien ned til det angivelige fergestedet. Angivelig fordi vi bare hadde vage antydninger om hvor det hadde ligget. Unøyaktige kart, tegnede skisser og korte beskrivelser var alt jeg fant. ved å sammenstille alt dette tegnet jeg inn veien ned til fergestedet. Ved hjelp av prosjektet i regi av Forsvarsbygg fikk vi målt inn mitt forslag til vei. Utgangspunktet mitt var at dersom vi viste hvor veien hadde gått ville vi også lettere kunne finne eventuelle spor etter fergestedet, når rensingen og rydding av stranda skulle begynne.

Da vi på seinsommeren 2023 begynte arbeidet i området rundt fergestedet, fikk jeg tillit fra både Forsvarsbygg og Kulturarv til å gjennomføre de første undersøkelsene. Med hjelp fra gravemaskin fjernet vi fem til ti centimeter av topplaget på stranden i området der fergekaia kunne ligge. Vi viste ikke hva ville finne.

Ganske raskt ble vi klar over at det lå steiner på en måte som ikke var naturlig. De måtte ha blitt lagt der av en grunn. Mer masse ble fjernet, det meste var som for resten av stranden forurenset. Vi jobbet oss nedover og oppdaget helt ytterst mot sjøen en stokk som lå under flere store steiner. Min kompetanse var nå ikke lenger nok. Arkeologene hos kulturarv ble kontaktet. I mellom tiden fortsatte vi gravingen litt lenger inn på stranden og på siden av steinsettingen. Overraskelsen var stor når vi i løpet av en liten time hadde funnet to stolper som var slått ned i den fuktige leirholdige jorda. Tre kan stå lenge i slik masse om det ikke kommer luft til og det hadde det åpenbart ikke gjort i leira. Nå ble det også behov for arkeologiske undersøkelser av disse funnene. Gjennom det vi nå hadde funnet kunne vi snart avdekke ytterkantene på brygga. Så når dere til nå går forbi på kyststien vil dere for fremtiden se hva vi avdekket og hvordan deler av bryggen så ut. Helt ytterst er det få spor etter hvorledes den så ut mot sjøkanten.

Nå er det liten tvil om hvo arnestedet til byen lå og at dette er et viktig historisk sted, ikke bare for Horten, men som et viktig nasjonalt samferdselsknutepunkt på hovedveien fra Sørlandet gjennom Vestfold og til Oslo eller til datidens hovedstad, København (via Sverige).